Henrik Ibsen.

Kongsemnerne; online

. (page 1 of 15)
Online LibraryHenrik IbsenKongsemnerne; → online text (page 1 of 15)
Font size
QR-code for this ebook


HENRIK IBSEN

KONGSEMNERNE



EDITED FOR SCHOOL USE

BY
J. A. HOLVIK, A. M.

Instructor in Norse, Waldorf College. Author of
'Beginners' Book '" Norse" and "Second Book in Norse"

AND

P. J. EIKELAND, A. M.

Professor of Norse, St. Olaf College. Author of
' 'Norsk Grammatik




1915

AUGSBURG PUBLISHING HOUSE
MINNEAPOLIS, MINN.



COPYRIGHT, 1916, BY
AUGSBURG PUBLISHING HOUSE

MINNEAPOLIS, MINN.



PREFACE.

TN preparing this edition of "Kongsemnerne," the editors
^- have had in mind the needs and capacities of the more
advanced classes in Norse. As the language does not present
any special difficulties in diction or syntax, the drama could
be read quite early in the course. But because of its historical
background, profound thought, and symbolism, one can well
afford to reserve the study of this masterpiece for the latter
part of the course whether it be in a secondary school or in
college.

As a fair reading knowledge of the language is presupposed,
the introduction and the greater part of the notes are given
in Norse. The aim in so doing is primarily to encourage and
facilitate the use of the language in the class-room. The
vocabulary includes most of the words used in the introduction,
text, and notes. It has not been thought necessary that the
vocabulary should be complete, as the student is expected to
have acquired previously the more common words and the main
principles of pronunciation and inflection.

It is an unpleasant task to alter the form of a classic, even
though the alterations be but changes in spelling, inflection, and
punctuation. But the Norse language has undergone marked
changes in the last fifty years, and as uniformity in the language
of the material used for instruction is well nigh imperative, the
editors have thought it best to normalize the text in accordance
with the usage sanctioned by the Royal Resolution of 1907,
great care having been taken not to do violence to either rhythm
or rhyme.

The editors sincerely wish that this book may be of some
service in the study of Norse language and literature.

J. A. HOLVIK.
January, 1915.



2028979



CONTENTS.

PAGE

1. Indledning 9

2. "Kongsemnerne" og historien 9

3. Lift om dramatisk digtning 30

4. Den dramatiske plan i "Kongsemnerne" 36

5. Sprog og stil i "Kongsemnerne" 43

6. "Kongsemnerne" og Ibsen 45

7. Stamtavle 50

8. "Kongsemnerne" 51

9. Notes 208

10. Vocabulary 219



INDLEDNING



A. "Kongsemnerne" og historien.

I.
"KONGSEMNERNE" SOM HISTORISK DRAMA.

"l^"ONGSEMNERNE" er nok fyrst og fremst hvad vi
kalder et psykologisk drama eller et karakter-drama.
Da Ibsen skrev "Kongsemnerne", bar det nemlig ikke vasret
bans egentlige hensigt eller maal at stille frem til beskuelse
et stykke av Norges-historien; heller ikke at gi os et livagtig
billede av Haakon Haakonss0n, Skule Baardss0n, bisp Niko-
las, og de mange andre personer ban bar tegnet. Han bar
gjort begge dele, og ban bar gjort det med saa stort et me-
sterskap at bans historiske dramaer og ikke mindst "Kongs-
emnerne" blev epokegj0rende paa dette omraade. Naar vi
sitter og laeser "Kongsemnerne", synes vi det er som om vi sat
og laeste en av de bedste sagaer, saa egte og naturlig, saa saga-
agtig er den aand og tone som gaar gjennem det hele. Ikke
bare kjender vi igjen bine tiders tankeliv og f01elsesliv, blir
likesom deltagere i alle de kampe og brytninger som bin tid
var saa rik paa, og tvinges til at ta parti for eller mot de per-
soner som optraer; men ban bar forstaat at gj0re disse per-
soners sprog og stil saa skuffende likt sagaens at vi naesterr
glemmer at "Kongsemnerne" er skrevet i midten av det 19de
aarhundrede og paa norsk-dansk.

Vistnok bar Ibsen behandlet det historiske stof ganske frit.



1 INDLEDNING

Hvad personerne angaar, cr nok de fleste av dem under Ibsens
haand blit betydelig st0rre end de var. Haakon Haakonsspn
f. eks. er blit saa stor at alle andre tar sig ut som dverger ved
siden av ham. Saa stor var ban nok ikke. Og ban besat vel
heller ikke et saa overlegent klart og genialt blik, specielt med
hensyn til tidens krav, som det Ibsen bar utrustet ham med.
Det er vel ogsaa Ibsen som bar laant ham den store "kongs-
tanke". Skule var heller ikke if01ge sagaen nogen saa kom-
plet Iegemliggj0relse av tvil og skrupler og kan vi f0ie til
aerefrygt for "retten" som Ibsen bar gjort ham til. Like-
ledes er vel ogsaa Jatgeir skald og ikke mindst alle "Kongs-
emnernes" kvinder blit noksaa meget idealisert. Og bisp Ni-
kolas bar maattet finde sig i at staa model til et av de mest
djaevelske mennesker som nogen gang en digterhaand bar teg-
net. Saa ond var den historiske bisp Nikolas neppe. Ogsaa
med hensyn til begivenheterne bar Ibsen tat det frit. Han
har, eftersom ban hadde bruk for det, omdigtet og tildigtet,
og trukket flere begivenheter sammen som kronologisk kan
vaere skilt ved flere aar. Som f. eks. jernbyrden (1218)
og kongevalget (1223). 1 Men trods al denne vilkaarlighet
med hensyn til stoffet har ban nu allikevel, som sagt, evnet
at skape et historisk drama mere tro mot sagatidens aand,
tone og farve end nogen digter f0r ham hadde magtet. "Det
er i opfatningen og fremstillingen av den nordiske oldtid at
Ibsen og litt senere Bj0rnson sastter graenseskjel i lite-
raturhistorien" (H. Jaeger).

Og netop naar ban fik behandle det historiske stof paa
denne maate, kunde ban bruke det til det ban egentlig vilde:
at fremstille sine egne tanker og ideer, sine egne erfaringer
og oplevelser. Historien fra denne tid (Iste halvdel av det
13de aarh.) saaledes tillempet har altsaa, kan vi si, bare vaeret
det springbret hvorfra ban har sprunget over i sin egen tid og
sin egen aandelige verden. Han har brukt de mest fremtrae-
dende perscner i "Kongsemnerne" som typer paa eller legem-
Iiggj0relsen av denne eller bin ide som ban hadde trang til at
gi et klart og anskuelig uttryk. (Det naermere herom se side 45.)



INDLEDNING 1 1

"Kongsemnerne" kunde saaledes kanske med noget utbytte
lapses bare som et psykologisk drama uten hensyn til det
historiske. Men av det som ovenfor er sagt, vil det vel frem-
gaa at man ogsaa med noget utbytte kunde laese "Kongsem-
nerne" bare som historisk drama. For, som allerede antydet:
han har ikke git os noget vraengebillede hverken av personerne
eller av det tidsrum det her gjaelder. I sine grundtraek var
personerne som han har skildret dem; han har bare gjort dem
st0rre, rikere, mere betydelige, mere skj0nne eller stygge
end de var. Og likedan med tidsrummet i det hele. Han
har git os et sandt og tradfende billede av denne tids karakter,
hvor meget han end har stelt med de forskjellige begiven-
heter efter eget tykke. 2 Ogsaa det han har lagt ind av eget
fabrikat, kunde vseret sandt. Det passer til tiden.

Men saa vil det nu vaere let at skj^nne at det fulde utbytte
av studiet av "Kongsemnerne" faar vi f0rst naar vi studerer
det baade som et historisk og som et psykologisk drama.

For at kunne studere "Kongsemnerne" som et historisk
drama forutsaettes der selvf01gelig noget kjendskap til Norges-
historien, og specielt er der en side ved denne historic vi tra?n-
ger at ha nogen greie paa, nemlig hvad det norske kongedpmme*
var for noget, og dette konged0mmes historic. For: 1) Kon-
ged0mmets historic er likesom det centrale i hele sagatidens
historic. Det staar "som midtpunktet for folkets aandelige og
politiske liv. Op gjennem middelalderen (sagatiden) og nyere
tid kom konged0mmets historic og rikets historic i vigtige
henseender til at falde sammen: Tilbakegang for konged0m-
met betydde op!0sning og vanmagt for selve staten, konged0m-
mets fremgang blev hele nationens aere og storhet". (Osc.
Alb. Johnson.) 2) Det er netop det norske konged0mme
vi paa saa mange maater faar med at gj0re under studiet av
"Kongsemnerne".



12 INDLEDNING

II.

DET NORSKE KONGED0MME.
i. Det norske konged^mme f0r Harald Haarfagre.

De gamle smaakonger eller fylkeskonger hadde liten magt
og myndighet. Kongen var i forhold til de andre h0vdinger
inden fylket naermest at betragte som den f0rste blandt like-
ma?nd (primus inter pares). Fremfor alt var han fylkets over-
anf0rer i krig. Hermed kunde han ogsaa i somme fylker for-
binde gode- (uttalt: gaade) eller presteva?rdigheten. Men
kongsnavnet gav ham gjerne en anseelse og betydning som var
langt st0rre end bans formelle magt eller myndighet.

Kongens magt var arvelig, og alle bans s0nner hadde like
stor ret til tronen. Konged0mmet blev betragtet som en
"odel", en privateiendom, og tilh0rte den eet i hvis besiddelse
det nu engang var kommet. Det var med kongen og konge-
d0mmet som med en odelsbonde og hans odelsgaard. Odels-
bonden eide sin gaard med den mest uindskraenkede ret; men
gaarden maatte gaa i arv til hans s0nner, og alle s0nnerne
hadde like stor arveret. Efterlot en konge sig flere s0nner,
avgjorde fylkestinget hvem av disse der skulde ha fortrinnet,
og der blev ingen forskjel gjort paa egte og uegte f0dsel.

2. Harald Haarfagre gj0r Norge til ett rike.

Saa kom Harald Haarfagre, og de 31 fylker eller smaa-
riker hvori Norge hittil hadde vaeret delt, gj0r han til ett rike.
Han skaper kongeriket Norge. Like overfor de to andre kon-
geriker i Norden, som alt laenge bar vzeret samlet, det danske
og det svenske kongerike, stiller han nu et tredje: det norske
kongerike.

Dette var noget nyt, og det var selvf01gelig i flere hen-
seender et voldsomt brud med det som hittil hadde gja?ldt som
ret og orden i Norge. Idet Harald gjorde sig selv til ene-
konge, tok han altsaa konged0mmet fra hver og en av de
31 smaakonger som hittil hadde sittet inde med det hver i



INDLEDNING 13

sit lille rike. Disse smaakonger fik nu finde sig i enten at bli
Haralds lendermaend eller ogsaa forlate landet. Men Ha-
rald gjorde sig ikke bare til enekonge, men ogsaa til eneveeldig
konge. Han tilegnet sig al magt, ret til at styre og regjere
efter egen vilje.

Som vi let kan skj^nne, maatte dette falde meget haardt
for Norges mange og selvraadige stormaend, som hittil ikke
hadde vaeret vante med at b0ie sig for nogen mand uten for
saa vidt som de selv hadde bestemt hvor stor magt denne
mand skulde ha. Og isaer fandt de det utaalelig at Harald
Haarfagre tiltok sig ret til at lasgge skat paa jorden. Skat
paa odelsgaarden! Det var noget en odelsbonde aldrig hadde
h0rt om. Og det var mere end mange av dem vilde taale.
De vilde ikke vasre kongens "leilasndinger" (tenants). F0r
vilde de r^mme land og rike og s0ke sig et nyt hjem i frem-
med land. Og rnange gjorde det isaer fra de tre sydvestlige
fylker, som paa den tid stod hjziiest baade i ytre magt og i
kultur: Hordaland, Rogaland, og Agder. Men utenom disse
tre fylker blev vistnok de fleste av stormaendene igjen. Ha-
rald var nu engang konge vistnok bare med den sterkeres
ret; men denne "ret" betydde meget i de dage; seieren gjaldt
som en gudsdom. Saa man fik finde sig i det. Men kamp
mellem det norske konged0mme og de norske stormasnd blir
det helt fra nu av og like til slaget paa Stiklestad (1030), og
denne kamp blir netop det ledende traek i hele Norges historic
i dette tidsrum.

Det norske konged^mme slikt som det nu var blit grund-
lagt av Harald Haarfagre, stillet for det f0rste to krav:
Norge skal vaere ett rike, og det skal vaere arvelig i Harald
Haarfagres aet. Men av disse to principper fulgte med n0d-
vendighet et tredje og meget vigtig princip: Norge skal vaere
selvstasndig; for hverken enhetsprincippet eller arveprincippet
kunde haevdes uten at selvstaendigheten blev hsevdet. Og for
at haevde snart det ene, snart det andet av disse tre princip-
per, men heist alle tre paa en gang, er det at det norske kon-
ged0mme faar denne lange, tunge kamp med stormandsvaeldet. 4



14 INDLEDNING

Det lyktes for Harald at haevde alle tre principper. Det
kunde nok synes som om ban selv gav avkald netop paa det
princip ban hadde kjasmpet mest for: enhetsprincippet. Sa-
gaen fortasller nemlig at da Harald var 70 aar gammel, alt-
saa i 920, sammenkaldte han sine mange og ustyrlige sinner
til et m0te paa Oplandene, 5 og her gav han dem alle egte
eller uegte kongenavn og hver sin del av riket. Selv vilde
han vaere "overkonge", og efter ham skulde Erik Blod0kse,
hans yndlingss0n, vaere det. Der blev altsaa igjen mange
konger i Norge; men det var uundgaaelig paa grund av arve-
princippet, et princip som var saa rotfaestet at det vistnok ikke
faldt hverken Harald eller nogen anden ind at det kunde
gj0res anderledes. Men dette med "overkonge" var noget
nyt, og dette nye fandt han paa netop for at bevare enheten.

Men vi kan nu godt forstaa at denne ordning med de mange
underkonger og denne ene "overkonge" let kunde bli en kilde
til ende!0s og bitter strid, og det blev den nu ogsaa, som vi
senere skal se. Men det kunde nu egentlig ikke Harald
hjaelpe for. Han gjorde vistnok det eneste som var mulig
naar han baade skulde bevare rikets enhet og tillike haevde
det gamle arveprincip.

3. Det norske konged0mme fra Erik Blodpkse (930)
til slaget paa Stiklestad (1030).

Forholdsvis let hadde Harald kunnet hasvde sig baade like
overfor stormasndene og i de sidste 10 aar som overkonge like
overfor sine sinner. Men hvad der hadde vasret let for Ha-
rald med hans masgtige personlighet, hans evne til at styre,
og hans rundhaandethet, det blev umulig for hans s0n Erik.
Som haermand var Erik kanske likesaa stor som sin far; men
som styrer eller konge dugde han ikke. Han var desuten
haard og grusom, og lot sig lede av sin fagre, men onde dron-
ning, Gunhild, som var meget vaerre end han. Hans br0dre
vilde ikke gjerne staa under ham, og Erik draspte da Here av
dem, og Gunhild egget ham til at draepe allesammen. Han
kraenket ogsaa flere av de andre stormasnd i landet.



INDLEDNING 1 5

Man kan saaledes ikke undre sig over at misn0ien blev
stor, og at stormaendene grep den f0rste den bedste leilighet
til reaktion. Man fik Haakon, Haralds yngste s0n, som
var blit opfostret hos kong Adelstein i England, og som derfor
i historien er kjendt under navnet Haakon Adelsteinsfostre,
til at komme hjem fra England, og Sigurd Lade-jarl, 6 som
vistnok da var den masgtigste av alle de norske stormaend,
f0rte hans sak saa godt at ban uten vanskelighet blev hyldet
som konge, f0rst i Nidaros 7 og siden rundt om i hele landet.
Erik og Gunhild maatte da med sine otte s0nner flygte ut av
landet.

Haakon kom altsaa paa tronen ved stormaendenes hjaelp.
Det var derfor naturlig at stormaendene s0rget for at Haakon
ikke fik den samme magt som hans far hadde tiltat sig. Vistnok
fik ban betydelig flere og st0rre rettigheter end de gamle
smaakonger hadde hat; men disse rettigheter hadde stormaen-
dene frivillig gaat ind paa. F0rst og fremst maatte Haakon
opgi retten til paa egen haand at ilaegge b0nderne skat. "Han
gav b0nderne deres odel tilbake", heter det i sagaen. Skat fik
ban vistnok, men if01ge overenskomst med stormaendene.
Saa med enevasldets dage var det altsaa forbi. Men hvad
konged0mmet saaledes hadde tapt i magt, vandt det igjen ved
at det fra nu av fik mere rot i folkets anerkjendelse og yndest.

Haakon styrte i mange aar, og styrte godt, hvorfor ban
fik tilnavnet "den gode". Men Erikss0nnerne, eller Gunhilds-
s0nnerne, som de gjerne kaldes, satte sig om en tid i bevas-
gelse for at gj0re det av med Haakon og komme i besiddelse
av sin arv, og de fik hjaelp av danekongen. Haakon greide
sig imidlertid godt i to slag. Det tredje og sidste slag stod
paa 0en Stord, 8 og her faldt Haakon (961). F0r sin d0d
gav ban hele Norge til dem av Gunhildss0nnerne som endnu
var i live, og Harald Graafeld, den aeldste, skulde vsere over-
konge.

Harald Graafeld eg hans br0dre blev nu konger i Norge,
men under dansk overh0ihet som 10n for at danekongen hadde
hjulpet dem i kampen mot Haakon. Norges selvstaendighet blir
altsaa ved denne leilighet ofret.



16 INDLEDNING

Men det var nu isaer Gunhild som fik raa, og hendes s0n-
ner og deres regjering blev snart almindelig forhatt. Da de
nu var ukloke nok til at braende den maegtige Sigurd Lade-jarl
inde, flygtet Sigurds s0n, den siden saa bekjendte Haakon
Lade-jarl, ned til Danmark og fik danekongen, Harald Blaa-
tand, til at lokke Harald Graafeld ned til Danmark, hvor
ban blev draept. Gunhild og hendes to gjenlevende sinner
maatte for anden gang gaa i landflygtighet.

Danekongen og Haakon drog saa til Norge og m0tte liten
eller ingen motstand. De delte nu landet mellem sig, og dane-
kongen lot sin del styre ved underkonger; men baade Haakon
og disse underkonger skulde betale danekongen skat. Og nu
saa det for alvor ilde ut for Harald Haarfagres verk: Norge
var under dansk overh0ihet, var splittet, og var ute av Haar-
fagre-aetten. "Faktisk var den politiske tilstand som den
hadde vaeret f0r Harald Haarfagre."

Da Haakon jarl hadde vundet over jomsvikingerne 9 i sla-
get ved Hj0rungavaag (986), styrte ban over sin del av landet
som selvstasndig fyrste belt til 995. Men saa optraer Olav
Tryggvess0n, den mand som bar aeren av at ha gjenreist
det norske konged0mme. Og ikke bare gjenreist det, men
ogsaa styrket det. Olav var fremfor alle andre som den
norske saga gir frasagn om, nordmaendenes ideal av en mand,
og ved denne sin glimrende personlighet kastet ban ny glans
over konged0mmet. Og som den der gik i spidsen med at ind-
f0re kristendommen, gjorde ban konged0mmet til kristendom-
mens repraesentant. Og det betydde meget. Konged0mmet
hadde like fra f0rst av vaeret demokratisk, reprzesentant for
det hele folk like overfor aristokratiet eller stormandsvaeldet.
Fra nu av blev det ogsaa repraesentant for en ny, seirende
aandsmagt like overfor det gamle, utlevde, og svindende heden-
skap. Han gav altsaa konged0mmet et nyt, aandelig grund-
lag. Olav Tryggvess0n var sterk, og ban brukte den "ster-
keres ret" mere end nogen konge f0r ham siden Harald Haar-
fagres dage. Han gik ogsaa meget grusomt frem ved ind-
f0relsen av kristendommen. Men av en mand som Olav
kunde man i de dage taale naesten hvad det skulde vasre.



INDLEDNING 17

Trods alt har der vistnok aldrig i Norge vaeret en konge saa
almindelig avholdt som netop Olav Tryggvess0n. Derfor
voldte Olavs fald i slaget ved Svolder 10 (1000) almindelig
landesorg i Norge.

Seierherrerne ved Svolder: sveakongen, danekongen, og
Erik jarl, s0n efter Haakon jarl, delte nu Norge mellem sig.
Vistnok lot de to utenlandske konger sine dele styre av Erik
og hans bror, Svein; men allikevel: Harald Haarfagres verk
syntes atter at vaere "en saga blot". Saa optraer i 1015
after en aetling av Harald Haarfagre, Olav Haraldss0n. Og
snart skulde det vise sig hvilket sterkt tak alle de tre princip-
per Harald Haarfagre hadde kjaempet for, hadde faat paa det
norske folk. Paa mindre end ett aar var Olav, praktisk talt,
konge over hele Norge% Det norske konged0mme var atter
gjenreist. Og under Olav skulde det da ogsaa klart vise sig
hvad det norske konged0mme nu var for noget. Under hele
sin regjering hadde Olav egentlig bare disse to saker paa sit
program: alle skal lyde loven, storfolk saa vel som smaafolk,
og alle skal vasre kristne, ikke bare offentlig, men ogsaa privat.
Men intet kunde vaere stormasndene mere usmakelig end saa-
ledes at bli hemmet i hvad man ansaa for sin personlige fri-
het. De la Olav for hat, og de st0rste og maegtigste av dem
gik over til den dansk-engelske konge, Knut den maegtige. Den
endelige fylge blev slaget paa Stiklestad.

4. Fra slaget paa Stiklestad (1030) til Sigurd Jorsal-
farers d0d (1130).

Med slaget paa Stiklestad 11 er vi kommet til klimaksen eller
vendepunktet i hele sagatidens historic. Stiklestad-slaget er
paa en og samme tid det mest tragiske nederlag og den her-
ligste seier som norsk saga kjender. Ved sit nederlag og sin
d0d vandt Olav seier for sin sak. Allerede fyfr slaget set vi
at lederne for den fiendtlige haer hadde en dunkel f01else av
at de egentlig kjaempet mot en god mand og en retfaerdig sak.
Der var nemlig ingen av dem som vilde vaere anf^rer i sla-
get Og den fuldstaendige seier de vandt, synes bare at ha



1 8 INDLEDNING

gjort denne f01else saa meget klarere og sterkere. Og da nu
Knut stik imot sine 10fter til de norske storma?nd ind-
satte sin s0n, Svein, til konge, og denne Svein regjerte meget
ufornuftig og likesom beint fram la an paa at kraenke nord-
maendene, grep denne f01else saa masgtig og saa hurtig alles
sind at man allerede inden et aar fik Olav oph0iet til helgen.
Hermed hadde man jo i virkeligheten erklaert at Hellig Olavs
sak var Guds sak, og hermed hadde Hellig Olavs sak seiret.
Kristendommen bar seiret over hedenskapet, og kongedprnmet
over stormandsv&ldet.

I 1035 blir Svein jaget ut av landet, og Magnus den gode
sat paa tronen. Men Magnus den gode er Hellig Olavs
s0n, og dermed er Haarfagre-aetten atter kommet til sin ret.
Og fra nu av gaar konged0mmet ikke.helt ut av denne aet f0r
der i 1319 ikke er flere igjen av disse "ervingar dyre". Og
stormaendenes kamp mot konged0mmet er det ogsaa forbi med.
Ikke mot, men gjennem kongen kan stormasndene fra nu av ha
noget haap om at komme til magt og indflydelse igjen.

For saa vidt som der i det f01gende hundredaar (1035
1130) er nogen indbyrdes kamp i landet, er det ikke mellem
kongen og stormaendene, men mellem konger som regjerer
samtidig. Saaledes var der rivninger mellem Magnus den
gode og hans farbror, Harald Haardraade; likeledes mellem
Magnus Barfot og hans s0skendebarn, Haakon Magnuss0n.
Endnu vaerre saa det ut under Magnus Barfots s0nner, 0istein
og Sigurd Jorsalfarer. 0istein var imidlertid en saa aedel og
fredsasl mand at det aldrig kom til likefrem krig.

5. Fra Sigurd Jorsalfarers d0d (1130) til Sverres
optraeden (1177).

Men ved Sigurd Jorsalfarers d0d begynder det lange tids-
rum i Norges historic som man kalder "Borgerkrigene", og
hvis sidste optrin netop er Skule Baardss0ns d0d (1240). Og-
saa nu er det stormzendene som voider ugreien, og hvorledes
de nu gaar til verks, skal vi snart se.

Sigurd Jorsalfarer hadde kun en s0n, Magnus, og andre



INDLEDNING 1 9

konges0nner visste man ikke om. Men kort f0r Sigurds d0d
kom en ung mand fra Irland hjem til Norge, som hette Ha-
rald Gille. Han utgav sig for at vaere en s0n av Magnus
Barfot med en irsk kvinde. Han godtgjorde sin ret ved jern-
byrd, og Sigurd anerkjendte ham som sin bror, men tok det
10fte av ham at han ikke skulde gj0re krav paa kongsnavn saa-
laenge han selv (Sigurd) eller hans s0n, Magnus, levde.
Men neppe var Sigurd d0d og Magnus (Blinde) kommet paa
tronen f0r et parti blandt stormaendene satte igjennem at ogsaa
Harald skulde vasre konge. Og hermed begynder lender-
mandsvtfldet.

Men hvad er saa forskjellen mellem dette lendermands-
vaelde og det gamle stormandsvaelde? En "lendermand" vil
si: en mand som har faat "land" eller jord av kongen paa den
betingelse at han skal yde kongen visse tjenester: indkraeve
skatten i sit distrikt, hjaelpe kongen i krig med saa og saa
mange intend osv. Det var Harald Haarfagre som fandt
paa denne ordning. Da han hadde vundet hele Norge, gjorde
han saa mange som mulig av de gamle stormasnd (herser, jar-
ler, smaakonger) til sine lendermaend. Han gjorde dem alt-
saa til sine embedsmaend. Men disse lendermaend satte mere
pris paa at vaere hvad de hadde vaeret f0r: selvstaendige bon-
deh0vdinger. De vilde raa sig selv, og derfor var det at de
saa ofte kom i strid med kongen. Dette var det gamle stor-
mandsvaslde, og det var altsaa det stormandsvaelde som det
blev slut med efter slaget paa Stiklestad. Men efter Sigurd
Jorsalfarers d0d er det netop som lendermand, som kongens
tjenere, de s0ker at faa sin gamle magt igjen. Og jo svakere
kongen var, og jo mere han traengte til lendermaendenes hjaelp,
des mere magt kunde disse faa. Og var der saa attpaa flere
konger som slos med hverandre om magten, gjaldt det for
hver av dem at faa saa mange lendermaend til sig som mulig,
og lendermasndene flokket sig gjerne om den som gav dem
mest magt og indflydelse.

Harald Gille var svak og "lot sine maend raa med sig i alt
hvad de vilde". De fleste lendermaend flokket sig derfor om
ham. Men hans regjering blev allikevel kort. Magnus blev



20 INDLEDNING

om nogen faa aar fanget av Harald, avsat og blindet (derfor
kaldt Magnus Blinde). Men saa dukker der op en hittil
ukjendt s0n av Magnus Barfot. Det var Sigurd Slembe.
Denne Sigurd var en baade til legeme og sjael ualmindelig
utrustet mand, og stormaendene satte sig derfor av al magt
imot at ban skulde bli anerkjendt som konges0n. Saa blev
Harald Gille draept av Sigurd Slembe 12 (1136). Men Ha-
rald efterlot sig tre sinner, allesammen barn mellem to og
seks aar, og stormasndene flokker sig alle som en om disse
barnekonger. Sigurd Slembe gj0r nu faelles sak med Magnus


1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15

Online LibraryHenrik IbsenKongsemnerne; → online text (page 1 of 15)